Hurra!

En aldri så liten glede på forskudd er på sin plass!
Eksamen er endelig levert! ENDELIG! Langt om lenge! Færdig arbejd!
Det er virkelig en milepæl også selv om jeg må vente på sensur, for makan til blodslit skal du lete lenge etter. Jeg kommer aldri noen gang til å undervurdere hvor MYE 50% er!
50% er helger jeg må skrive hele dagen og hele natten i stedenfor å være sammen med de fantastiske ungene mine, for eksempel. 50% er all skjønnlitteraturen jeg burde ha lest, men ikke har tid til. 50% er alle kaffekoppene jeg skulle ha drukke hos venner eller på kafé. 50% er søndagsturer til lekeplassen, i skogen, til fjæra. 50% er forskjellen på lave skuldre og magesår. 50% er sinnsykt mye, rett og slett.

Hva har jeg brukt pinsen til? Jeg har smilt mye,lekt endel, lest litt i en roman og SOVET!

Intermesso. - Eller hvorfor vi elsker Ibsen.

Borte!

av Henrik Ibsen

De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, --
og nu er hun borte.

Metatekst

Noen ganger hender det at jeg vil vite mer om en tekst enn det jeg får ut av å lese selve teksten. Noen ganger vil det være til hjelp for tilbakemeldingen å vite hva eleven selv har tenkt da hun skrev teksten. Noen ganger kan det også være greit å vite om elevene finner oppgavene overkomelige, forståelige osv.

På forrige skrivedag, tok jeg derfor i bruk metatekst i skriveprosessen. Det var valgfritt for elevene å skrive denne teksten, men de hadde i hvert fall muligheten til å si noe mer enn selve oppgavebesvarelsen. Nå er jeg så smått ferdig med vurderingen av bunkene og jeg synes da slett ikke dette var en dårlig idé. - Den kom for øvrig fra Per Christian Hestbek.

Elevene fikk en oppfordring i oppgavesettet de fkk utdelt om å skrive noe mer om teksten sin, si hva de tenkte om den, arbiedsprossessen, hvordan de løste den e.l. Mange valgte å skrive en slik tekst. Et par linjer de ville ha formidlet.
For min lesning og forståelse av elevens synspunkt, har det vært gull verdt. Det endrer ikke karakteren i denne omgang, men jeg tror fullt og fast på at tilbakemeldingen blir mer poengtert. - Det må vel nesten elevene svare på selv.

Antydningens kunst.

"Show, don't tell". Hvordan kan man forklare antydningens kunst? Jeg synes det er vanskelig å formulere det tydelig nok og konkret nok til at elevene klarer å bruke det selv.

På tirsdag var den ene klassen min så heldige at de fikk et forfatterbesøk med en liten workshop gjennom  DKS (Den kulturelle skolesekken.) 

Forfatteren Bjørn Espen Almaas gjorde en skriveøvelse med elevene som gikk ut på å gjøre om en fortellende setning som gir direkte opplysning til leseren om hva hun skal se, til å bli flere setninger som heller sier noe om hvordan det de skal se ser ut rent fysisk. Hva kan kjennetegne en gammel dame utenfor en butikk?

Bildet er lånt fra picasaweb

Dagen etter bygget jeg videre på dette og ga elevene følgende oppgave som jeg håper skal gi dem en viss erfaring med å skrive på en annen måte enn de direkte "skolestilaktige" setningene de ofte henfaller til. Oppgaven var i korte trekk slik:

1. Bruk fem minutter til å velge deg et miljø, en stemning, et sted, en person, en bakgrunn, eller et scenario som skal være utgangspunktet ditt.
2. Bruk 30 minutter på å skrive en begynnelse eller et tekstfragment. Bruk teknikken med å beskrive og vise så mye som mulig, men det er også lov å bruke fortellende setninger i noen grad. Bruk den utdelte sjekklista mens du skriver.
3. Send teksten din til sidemannen som bruker sjekklista til å skrive to (gjerne også tre) positive tilbakemeldinger og én helt konkret og hjelpsom fremovermelding. Du gjør det samme for din sidemann.
4. Bruk den tilbakemeldingen du får til å endre på teksten din.
5. Når du endrer på teksten din, skriver du en metatekst der du forteller litt om hva du har tenkt, hvordan du har tenkt og hvordan du forholdt deg til tilbakemeldingene i forhold til teksten.
6. Lever alle tre dokumenter (førsteutkast, vurdering og bearbeidet tekst) til læreren om en uke. 


Da gjenstår det å se om dette kan være en vellykket måte å gjøre det på. De som ikke ønsket å gi teksten til sidemannen, har fått et tilbud om å levere til meg slik at jeg kan stokke dem og levere dem helt anonymt tilbake til en medelev.

Tanker rundt å lykkes.

Å studere et 50% studium, arbeide i en 86% stilling og føle man ikke strekker til noen av stedene tar på. Noen ganger er jeg så lei av det hele at jeg har lyst til å bare slutte, finne meg et annet yrke og sette kroken på skoledøra.
Etter den siste samlingen har jeg det litt sånn. Fou-prosjektet vårt går bra, det har også fått mye tid, men de tre andre oppgavene jeg skal ha ferdig dette semesteret pluss de 60 timene veiledet praksis som gjenstår, virker uoverkommelig. Når den ene oppgaven jeg har levert inn er noe jeg helst ikke vil tenke på fordi jeg synes den er så grusomt dårlig, da synes begeret litt fullt.
Løsningen? Det må være å bite tennene sammen og holde fram som jeg stevner. Men først skal jeg gå en tur i byen med unger og mann og ikke tenke på studier eller jobb - bare noen timer.

Huston, me har eit problem...

Ja, det lå i kortene: Når jeg først hadde tatt i bruk rakettmetaforen, ble fallhøyden stor. - Og ikke minst, ville flosklene hjemsøke meg gjennom hele Fou-prosjektet. Det er ikke det største problemet man kan møte på, men: JEG HAR BRUKT FOR MYE TID!
Midt i det hele skjedde det som ikke skulle skje, fravær pga barns sykdom. En hel time, som var satt av til veiledningen, underveisvurderingen osv, gikk i vasken, måtte skyves fram og ødela dermed min strenge tidsplan.
Det er kun to grupper som så langt har holdt foredraget. Det ville ha vært tre, om teknikken sto oss bi, men dette er jo - tross alt- en rakettoppskytning.
Vi kommer i mål, bare litt senere enn planlagt.

Tekst i trykken!

Nå begynner elevens tekster å dukke opp i Adresseavisa under "Ordet fritt"! Dette er kjempespennende. Til nå er tre tektser kommet på trykk, den ene fikk også tilsvar.
Jeg gleder meg til å høre med dem i neste time om de er like stolte som jeg er!