torsdag 3. mars 2011

Antydningens kunst.

"Show, don't tell". Hvordan kan man forklare antydningens kunst? Jeg synes det er vanskelig å formulere det tydelig nok og konkret nok til at elevene klarer å bruke det selv.
På tirsdag var den ene klassen min så heldige at de fikk et forfatterbesøk med en liten workshop gjennom  DKS (Den kulturelle skolesekken.) 
Forfatteren Bjørn Espen Almaas gjorde en skriveøvelse med elevene som gikk ut på å gjøre om en fortellende setning som gir direkte opplysning til leseren om hva hun skal se, til å bli flere setninger som heller sier noe om hvordan det de skal se ser ut rent fysisk. Hva kan kjennetegne en gammel dame utenfor en butikk?

Bildet er lånt fra picasaweb
Dagen etter bygget jeg videre på dette og ga elevene følgende oppgave som jeg håper skal gi dem en viss erfaring med å skrive på en annen måte enn de direkte "skolestilaktige" setningene de ofte henfaller til. Oppgaven var i korte trekk slik:

1. Bruk fem minutter til å velge deg et miljø, en stemning, et sted, en person, en bakgrunn, eller et scenario som skal være utgangspunktet ditt.
2. Bruk 30 minutter på å skrive en begynnelse eller et tekstfragment. Bruk teknikken med å beskrive og vise så mye som mulig, men det er også lov å bruke fortellende setninger i noen grad. Bruk den utdelte sjekklista mens du skriver.
3. Send teksten din til sidemannen som bruker sjekklista til å skrive to (gjerne også tre) positive tilbakemeldinger og én helt konkret og hjelpsom fremovermelding. Du gjør det samme for din sidemann.
4. Bruk den tilbakemeldingen du får til å endre på teksten din.
5. Når du endrer på teksten din, skriver du en metatekst der du forteller litt om hva du har tenkt, hvordan du har tenkt og hvordan du forholdt deg til tilbakemeldingene i forhold til teksten.
6. Lever alle tre dokumenter (førsteutkast, vurdering og bearbeidet tekst) til læreren om en uke. 


Da gjenstår det å se om dette kan være en vellykket måte å gjøre det på. De som ikke ønsket å gi teksten til sidemannen, har fått et tilbud om å levere til meg slik at jeg kan stokke dem og levere dem helt anonymt tilbake til en medelev.