Vurdering for læring - lightvariant.

Overskriften antyder noe om vurdering for læring. Det ser ut til å gå igjen i min hverdag for tiden. Jeg omgir meg med flere ting jeg gjerne skulle ha fått til fullt og helt  - ikke stykkevis og delt, men tenker at noe er bedre enn ingenting og lister meg langsomt inn i det.
Jeg er i ferd med å utføre et stykke baklengsplanlegging og dra det i land. Man kan si mye om det. Det er krevende, men det er alt som gir et skikkelig resultat. Det er mangslungent, men man kan tillate seg  å ta det litt stegvis. Det er spennende! - Og på mange måter arbiedsbesparende, fordi det er planlegging over tid og man dermed ikke skal finne opp kruttet hver uke, men bare fordele kruttet utover en måndes tid når det først er funnet opp.
Så kan man gjerne hevde at å få elevene til å jobbe i grupper mot et felles mål som er en presentasjon og en muntlig vurdering ikke er å finne opp kruttet. Jeg skal til og med være enig i det. Det er jo rett og slett ikke særlig mye smell i en slik hverdag. Men det går gjevnt og trutt oppover, det fungerer og det kan tillegges massevis av gode, personlige og klassetilpassede vrier.
Dagens oppgave har vært å jobbe i grupper mot en problemstilling på kjent stoff fra middelalderen, finne det temaet gruppa helst vil jobbe med, lage en disposisjon og viktigst av alt: Samarbeide med læreren om å finne de gode vurderingskriteriene for oppgaven.
Elevene har nå vært med på å forme hvilken vei dette prosjektet skal ta, med et blikk på læreplanmålet. De har funnet kjempespennenge problemstillinger og har laget gode disposisjoner. Nå må jeg lose dem i havn og hjelpe dem å holde kursen mot målet - og glede meg litt til å se resultatet!

Forskning og utvilking.

Jeg er blitt en miniforsker. I regi av FPPU skal jeg miniforske på egen praksis. Målet er å kunne utvikle meg resten av yrkeslivet. Jeg skal forske sammen med andre, i samarbeidsgrupper, og vi skal hjelpe hverandre til å ligge pent under lupen slik at vi sammen kan lære noen gode strategier.
Det er litt skummelt å vise seg frem slik og jeg kjenner et snikende behov for en maske. På den annen side, er jeg allerede godt i gang i form av  denne bloggen, og kjenner mer på følelsen av å legge fra meg selvhøytidelighet og stille meg åpen for konstruktiv kritikk. - Jeg skal altså være min egen, og gruppas, elev. Det er en viktig øvelse i ydmykhet, innlevelse og selvkritikk, samtidig som det bidrar helt konkret til resten av mine arbeidshverdager og viften av kunnskap jeg bør og må besitte for å gjøre en best mulig jobb i fremtidens skole.

FOU-prosjektet skal ha det overgripende emnet Vurdering for læring. Tanken er enkel: Vurderingen skal ikke bare vise sluttresultatet av elevens arbeid med å tilegne seg kunnskap, men være et redskap til videre læring. Det jeg som lærer gjør i vurderingen skal altså telle som noe helt annet enn en dom over utført arbeid, det skal føre tilføre videre og pågående arbeid noe som gir bedre læring.
Jeg prøver å få i gang en gruppe sammen med noen andre slik at vi kan følge opp på Lillian sitt innspill på forrige Fppu-samling og se på vurderingspraksis i muntlig.

De første to ukene i ny jobb, har gått med til å finne fram, finne ut av og bli kjent. Allikevel synes jeg at skoleåret er godt i gang og at ting i klasserommet falt på plass ganske fort. Med en artikkel i Adresseavisa om skolestart friskt i minne og masse teori om klasseledelse i lomma, gikk jeg friskt ut og startet rett på: "God dag, mitt navn er Marte, jeg er norsklærer og i år skal vi jobbe med:" - Ja, faktisk ble det sånn. Rett på sak, som min fornavnsøster Svenkerud, var det "ittno knussel".
Jeg har en 2. klasse studiespesialiserende, en 1. klasse musikk og dans og en 2.klasse media og kommunikasjon. Festlige gjenger med hvert sitt særpreg, hver sin stemning, hver sine innfallsvinkler og hver sine interesser.
2.klasse st  har startet med et gruppearbeid fordi klassen er satt sammen på ny og mange har vært på utveksling. De jobber sammen om en presentasjon av et emne fra middelalderen. Dette fallt elegant sammen med at de skal på byvandring, besøk i Erkebispegården og omvisning i nasjonalhelligdommen her i Trondheim på aktvitetsdagen midt i middelalderplanen i norsk.
2.klasse mk har starte med filmanmeldelser og etterhvert filmanalyse. Vi starter på hjemmebane, får i gang skrivelysten, kommer i siget, og fortsetter videre inn i norksfagets gjemmer.
1.klasse har begynt med sjangerlære, og utradisjonelt nok, gir jeg dramatikken mye oppmerksomhet. Både i dans, drama, norsk og engelsk er vi innom emnet nå i begynnelsen. Elevene jobber med dramasjangre, teaterpolitikk og norsk dramatikk. Målet er å skape en helhet, lette byrden ved å konsentrere temaet, bli bedre kjent og ristes godt sammen i begynnelsen - og starte motiverende. - Ikke overraskende er det også planer om en teatertur for å se Romeo og Julie på Trøndelag Teater.

Pangstart!

 Nervøsiteten er til å ta og føle på ved starten av et nytt skoleår. - Ja, jeg klinker til med en floskel. Selvfølglig er elevene nervøse når de begynner på et nytt skoleår med nye lærere. Ikke minst førsteklassingene på videregående. Stakkars.

 De går med hodet på skakke og hendene pent ned langs siden av kroppen og håper, håper, håper at de ikke går seg vil, snubler, får hosteanfall mens læreren er i gang med å gi beskjeder, mister noe, sier noe de ikke skulle ha sagt osv.

 Ja, jeg klarer å leve meg inn i det. Jeg ser dem jo i gangene. - De er akkurat som meg. Jeg er førsteklassing i år. Kanskje den mest nervøse av dem alle, for jeg KAN ikke drite meg ut. Jeg har ikke slingringsmonn, jeg skal nemlig ta klasseledelse. - Det er ikke bare-bare når du har mest lyst til å sitte under kateteret.

Restart!

Da var det endelig duket for nytt skoleår. Det var slett ikke noen selvfølge dette skoleåret, da jeg plutselig ble overtallig både her og der. Men sånn er det visst å jobbe seg inn i skolen. - Man skal merke det på kroppen.
Nå er spenningen over jeg har fått flott jobb på en skole som virker kjempefin. Det er bare å brette opp ermene og gå i gang! Etter tre dager på jobb, har jeg hilst på vanvitttig mange mennesker, noen husker jeg navnene på, andre på jeg kanskje spørre en gang til og skaffe meg bedre oversikt over. Men felles er at alle virker veldig hyggelige og oppegående.
Det ser ut til å bli et andreledes skoleår for min del. Jeg har jobb hele året, kortere vei og tusen nye systemer å sette meg inn i.
Dessuten får jeg være kontaktlærer! Jeg gleder meg veldig til å få den kontakten med en gruppe elever. Det er jo ikke til å komme forbi at også for oss lærer er det godt å ha et sted å høre hjemme.
Det ser dessuten til å være noen spennende samarbeid i emminga.
Summa summarum er det en stor tommel opp i forkant av dette skoleåret.

Troll i ord...

Jeg synes man skal banke i bordet om man er redd for at ting man snakker om skal settes ut i livet. Da jeg skrev litt om meg selv i denne bloggen glemte jeg å banke i bordet: "med alt for mange baller i lufta", var ment halvalvorlig, nærmest kokett, da jeg skrev det. Som en liten forhåndsunnskyldning for at ting går for fort, eller for tregt noen ganger.

Trollene, derimot, leser visst bloggen og gikk rett i ordene som de sendte i nakken på meg. Nakken min har gitt etter for presset og klarer kanskje hundre ord om dagen på sterke medisiner. Da klarer ikke hodet noe særlig - innhyllet i tåke.
Vel, her i min sykemeldte rus av smertestillende går jeg tur. Det nytter ikke å sitte stille. PÅ tur hører jeg Knausgårds "Min Kamp" på Mp3 og tenker på 17.mai og Ivar Aasen. Jeg koser meg med "Millom bakkar og berg", og den fantastiske 1901-normalen, som slett ikke føles arkaisk, men helt på sin plass mens jeg speider utover Trondheimsfjorden.

Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.

Han såg ut på dei steinutte strender
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og bygja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt".

Han såg ut på det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.

Fram på vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkarne blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liderna grønka som hagar,
når det laver av blomar på strå,
og når næter er ljosa som dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.

Til tross for snøen som faller ute, merker vi at mai har ankommet. Selv om den første fridagen ble spist av en lørdag, merkes stemningen. Det er russehumør, og russløyer og eksamnsforberedelser. Årets svartruss har fått tema "Fordommer" på heldagsprøven og jeg håper på mange gode svar når dagen er over.
Personlig bruker jeg mest tid på å få tid til å lese til kunnskapsprøven og er egentlig kjempestresset over det.