noe er fotball på aktivitetsdag også.
Dette innlegget er mest for å bekrefte at jeg lever. Tross alt. Også fotballen.
Desverre finnes det ingen bilder av begivenheten.
onsdag 7. september 2011
onsdag 24. august 2011
Det moderne prosjekt - ikke uproblematisk.
For første gang er jeg lærer for en vg3-klasse. Jeg føler meg litt som da jeg nettopp hadde fått førerkortet i posten og kunne kjøre alene: Jeg har lyst til å legge meg godt inn mot modtstripa for å være sikker på å ikke kjøre i grøfta. Jeg vil gjerne kjøre sakte også. Men jeg vet jeg ikke har tid til å kjøre sakte og kvaliteten blir ikke god nok av sånn midtstripekjøring.
Dermed er det bare å hoppe ut i det, men all min akademiske innsikt, kløkt og - tja - en smule mot.
Det første jeg fikk bryne meg på var lærerplanmålet under språk og kultur for vg 3 som sier at elevn skal kunne "drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag" (K06)
Formuleringen "det moderne prosjektet" virker noe konstruert ved første øyekast og kanskje til og med misvisende. Erfaringer fra fjorårets fordypningsemnet på min skole, der dette læreplanmålet hadde spesiell fokus, kan tyde på det samme. Elever har slitt med å definere innholdet i uttrykket og noen har blandet det sammen med andre uttrykk og definisjoner, f.eks modernismen.
Etter en lengre jakt på begrepet, endte jeg opp med én enkelt referanse til begrepet, forruten læreverk skrevet for å fylle læreplanen. Denne kilden er fra før 2006, nemlig Per Thomas Andersens Norsk Litteraturhistorie. Her ser det ut som Andersen sidestiller uttrykket 'det moderne prosjektet' med 'modernitet'. Det er det samme som skjer i de læreverkene jeg har lest.
Det virker kanskje som flisespikkeri, men bær over med meg: Når eleven skal ut på egenhånd og finne referanser og kilder på "det moderne prosjektet" og vi har noen få, sparsomme definisjoner på begrepet, er det ikke rart at det skaper hodebry og kanskje gjør det unødvendig vanskelig å finne ut av. Har man imidlertid et uttrykk som er mer etablert, som brukes synonymt, vil det være sannsynlig at det er mindre problematisk å finne gode kilder for å belyse temaet.
Dermed er det bare å hoppe ut i det, men all min akademiske innsikt, kløkt og - tja - en smule mot.
Det første jeg fikk bryne meg på var lærerplanmålet under språk og kultur for vg 3 som sier at elevn skal kunne "drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag" (K06)
Formuleringen "det moderne prosjektet" virker noe konstruert ved første øyekast og kanskje til og med misvisende. Erfaringer fra fjorårets fordypningsemnet på min skole, der dette læreplanmålet hadde spesiell fokus, kan tyde på det samme. Elever har slitt med å definere innholdet i uttrykket og noen har blandet det sammen med andre uttrykk og definisjoner, f.eks modernismen.
Etter en lengre jakt på begrepet, endte jeg opp med én enkelt referanse til begrepet, forruten læreverk skrevet for å fylle læreplanen. Denne kilden er fra før 2006, nemlig Per Thomas Andersens Norsk Litteraturhistorie. Her ser det ut som Andersen sidestiller uttrykket 'det moderne prosjektet' med 'modernitet'. Det er det samme som skjer i de læreverkene jeg har lest.
Det virker kanskje som flisespikkeri, men bær over med meg: Når eleven skal ut på egenhånd og finne referanser og kilder på "det moderne prosjektet" og vi har noen få, sparsomme definisjoner på begrepet, er det ikke rart at det skaper hodebry og kanskje gjør det unødvendig vanskelig å finne ut av. Har man imidlertid et uttrykk som er mer etablert, som brukes synonymt, vil det være sannsynlig at det er mindre problematisk å finne gode kilder for å belyse temaet.
onsdag 17. august 2011
Skolestart igjen.
Da var 7 forrykende uker med ferie, sol, sommerregn, bilturer, båtturer, danskepølse og masse is over. Første dag på jobb i dag med alt det innebærer av hyggelige gjensyn, som kanskje er spesielt hyggelige for en som meg som har prolongert vikariat, masse kaffe, brede smil og krasja pc.
Det er både alvor og moro på en gang sånn i oppstarten. I år blir det ekstra mye alvor pga 22. juli. Det vil jeg heller skrive om senere - når, og hvis, jeg har blitt klok på hvordan man griper det an.
I mellomtiden vil jeg holde på hverdagen og trivialitetene. En av dem er hvordan man best kan organisere hverdagens infostrøm og dokumentasjonskrav. I år er jeg kontaktlærer for 27 elever, nesten dobblet så mange som i fjor, og jeg er litt redd for hvordan jeg skal holde logistikken i gang - ikke minst fordi jeg er distré av legning.
En av idéene, i tillegg til et sinnrikt ringperm... tja... system, er en enkel, men stor lærerplanlegger (- som selvsagt kommer i tillegg til min egen, mer private og letthendte Moleskin -kalender).
Den er som nevnt stor - den er også stygg! Skikkelig lite innbydende og rett og slett skikkelig stygg i innbindingen. - Og den skulle jeg liksom ha liggende på pulten min hele året og bli svart til sinns av å se på... Nei.
Her følger den meste overflatiske, pinlige og fjollete bildeserien du har sett i en såkalt lærerblogg på lang tid: "Lærerplanleggerens makeover"!
Det er både alvor og moro på en gang sånn i oppstarten. I år blir det ekstra mye alvor pga 22. juli. Det vil jeg heller skrive om senere - når, og hvis, jeg har blitt klok på hvordan man griper det an.
I mellomtiden vil jeg holde på hverdagen og trivialitetene. En av dem er hvordan man best kan organisere hverdagens infostrøm og dokumentasjonskrav. I år er jeg kontaktlærer for 27 elever, nesten dobblet så mange som i fjor, og jeg er litt redd for hvordan jeg skal holde logistikken i gang - ikke minst fordi jeg er distré av legning.
En av idéene, i tillegg til et sinnrikt ringperm... tja... system, er en enkel, men stor lærerplanlegger (- som selvsagt kommer i tillegg til min egen, mer private og letthendte Moleskin -kalender).
Den er som nevnt stor - den er også stygg! Skikkelig lite innbydende og rett og slett skikkelig stygg i innbindingen. - Og den skulle jeg liksom ha liggende på pulten min hele året og bli svart til sinns av å se på... Nei.
Her følger den meste overflatiske, pinlige og fjollete bildeserien du har sett i en såkalt lærerblogg på lang tid: "Lærerplanleggerens makeover"!
 |
| Man tager ett stykk stygg (rett og slett) lærerplanlegger. |
 |
| Videre tager man ett stykk dekorativt papir. (Her vurderte jeg lenge rosa polkadotter, men undertegnedes alder og stilling talte for noe mer voksent.) |
 |
| Den stygge lærerplanleggeren bindes inn efter alle kunstens regler - med tape. |
 |
| Derefter pyntes den med dekorativ og informativ påskrift, eller den skriften man har for hånden. |
mandag 13. juni 2011
Hurra!
En aldri så liten glede på forskudd er på sin plass!
Eksamen er endelig levert! ENDELIG! Langt om lenge! Færdig arbejd!
Det er virkelig en milepæl også selv om jeg må vente på sensur, for makan til blodslit skal du lete lenge etter. Jeg kommer aldri noen gang til å undervurdere hvor MYE 50% er!
50% er helger jeg må skrive hele dagen og hele natten i stedenfor å være sammen med de fantastiske ungene mine, for eksempel. 50% er all skjønnlitteraturen jeg burde ha lest, men ikke har tid til. 50% er alle kaffekoppene jeg skulle ha drukke hos venner eller på kafé. 50% er søndagsturer til lekeplassen, i skogen, til fjæra. 50% er forskjellen på lave skuldre og magesår. 50% er sinnsykt mye, rett og slett.
Hva har jeg brukt pinsen til? Jeg har smilt mye,lekt endel, lest litt i en roman og SOVET!
Eksamen er endelig levert! ENDELIG! Langt om lenge! Færdig arbejd!
Det er virkelig en milepæl også selv om jeg må vente på sensur, for makan til blodslit skal du lete lenge etter. Jeg kommer aldri noen gang til å undervurdere hvor MYE 50% er!
50% er helger jeg må skrive hele dagen og hele natten i stedenfor å være sammen med de fantastiske ungene mine, for eksempel. 50% er all skjønnlitteraturen jeg burde ha lest, men ikke har tid til. 50% er alle kaffekoppene jeg skulle ha drukke hos venner eller på kafé. 50% er søndagsturer til lekeplassen, i skogen, til fjæra. 50% er forskjellen på lave skuldre og magesår. 50% er sinnsykt mye, rett og slett.
Hva har jeg brukt pinsen til? Jeg har smilt mye,lekt endel, lest litt i en roman og SOVET!
mandag 2. mai 2011
Intermesso. - Eller hvorfor vi elsker Ibsen.
Borte!
av Henrik Ibsen
De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.
I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.
Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, --
og nu er hun borte.
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.
I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.
Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, --
og nu er hun borte.
torsdag 7. april 2011
Metatekst
Noen ganger hender det at jeg vil vite mer om en tekst enn det jeg får ut av å lese selve teksten. Noen ganger vil det være til hjelp for tilbakemeldingen å vite hva eleven selv har tenkt da hun skrev teksten. Noen ganger kan det også være greit å vite om elevene finner oppgavene overkomelige, forståelige osv.
På forrige skrivedag, tok jeg derfor i bruk metatekst i skriveprosessen. Det var valgfritt for elevene å skrive denne teksten, men de hadde i hvert fall muligheten til å si noe mer enn selve oppgavebesvarelsen. Nå er jeg så smått ferdig med vurderingen av bunkene og jeg synes da slett ikke dette var en dårlig idé. - Den kom for øvrig fra Per Christian Hestbek.
Elevene fikk en oppfordring i oppgavesettet de fkk utdelt om å skrive noe mer om teksten sin, si hva de tenkte om den, arbiedsprossessen, hvordan de løste den e.l. Mange valgte å skrive en slik tekst. Et par linjer de ville ha formidlet.
For min lesning og forståelse av elevens synspunkt, har det vært gull verdt. Det endrer ikke karakteren i denne omgang, men jeg tror fullt og fast på at tilbakemeldingen blir mer poengtert. - Det må vel nesten elevene svare på selv.
På forrige skrivedag, tok jeg derfor i bruk metatekst i skriveprosessen. Det var valgfritt for elevene å skrive denne teksten, men de hadde i hvert fall muligheten til å si noe mer enn selve oppgavebesvarelsen. Nå er jeg så smått ferdig med vurderingen av bunkene og jeg synes da slett ikke dette var en dårlig idé. - Den kom for øvrig fra Per Christian Hestbek.
Elevene fikk en oppfordring i oppgavesettet de fkk utdelt om å skrive noe mer om teksten sin, si hva de tenkte om den, arbiedsprossessen, hvordan de løste den e.l. Mange valgte å skrive en slik tekst. Et par linjer de ville ha formidlet.
For min lesning og forståelse av elevens synspunkt, har det vært gull verdt. Det endrer ikke karakteren i denne omgang, men jeg tror fullt og fast på at tilbakemeldingen blir mer poengtert. - Det må vel nesten elevene svare på selv.
torsdag 3. mars 2011
Antydningens kunst.
"Show, don't tell". Hvordan kan man forklare antydningens kunst? Jeg synes det er vanskelig å formulere det tydelig nok og konkret nok til at elevene klarer å bruke det selv.
På tirsdag var den ene klassen min så heldige at de fikk et forfatterbesøk med en liten workshop gjennom DKS (Den kulturelle skolesekken.)
Forfatteren Bjørn Espen Almaas gjorde en skriveøvelse med elevene som gikk ut på å gjøre om en fortellende setning som gir direkte opplysning til leseren om hva hun skal se, til å bli flere setninger som heller sier noe om hvordan det de skal se ser ut rent fysisk. Hva kan kjennetegne en gammel dame utenfor en butikk?
Dagen etter bygget jeg videre på dette og ga elevene følgende oppgave som jeg håper skal gi dem en viss erfaring med å skrive på en annen måte enn de direkte "skolestilaktige" setningene de ofte henfaller til. Oppgaven var i korte trekk slik:
1. Bruk fem minutter til å velge deg et miljø, en stemning, et sted, en person, en bakgrunn, eller et scenario som skal være utgangspunktet ditt.
2. Bruk 30 minutter på å skrive en begynnelse eller et tekstfragment. Bruk teknikken med å beskrive og vise så mye som mulig, men det er også lov å bruke fortellende setninger i noen grad. Bruk den utdelte sjekklista mens du skriver.
3. Send teksten din til sidemannen som bruker sjekklista til å skrive to (gjerne også tre) positive tilbakemeldinger og én helt konkret og hjelpsom fremovermelding. Du gjør det samme for din sidemann.
4. Bruk den tilbakemeldingen du får til å endre på teksten din.
5. Når du endrer på teksten din, skriver du en metatekst der du forteller litt om hva du har tenkt, hvordan du har tenkt og hvordan du forholdt deg til tilbakemeldingene i forhold til teksten.
6. Lever alle tre dokumenter (førsteutkast, vurdering og bearbeidet tekst) til læreren om en uke.
Da gjenstår det å se om dette kan være en vellykket måte å gjøre det på. De som ikke ønsket å gi teksten til sidemannen, har fått et tilbud om å levere til meg slik at jeg kan stokke dem og levere dem helt anonymt tilbake til en medelev.
 |
| Bildet er lånt fra picasaweb |
1. Bruk fem minutter til å velge deg et miljø, en stemning, et sted, en person, en bakgrunn, eller et scenario som skal være utgangspunktet ditt.
2. Bruk 30 minutter på å skrive en begynnelse eller et tekstfragment. Bruk teknikken med å beskrive og vise så mye som mulig, men det er også lov å bruke fortellende setninger i noen grad. Bruk den utdelte sjekklista mens du skriver.
3. Send teksten din til sidemannen som bruker sjekklista til å skrive to (gjerne også tre) positive tilbakemeldinger og én helt konkret og hjelpsom fremovermelding. Du gjør det samme for din sidemann.
4. Bruk den tilbakemeldingen du får til å endre på teksten din.
5. Når du endrer på teksten din, skriver du en metatekst der du forteller litt om hva du har tenkt, hvordan du har tenkt og hvordan du forholdt deg til tilbakemeldingene i forhold til teksten.
6. Lever alle tre dokumenter (førsteutkast, vurdering og bearbeidet tekst) til læreren om en uke.
Da gjenstår det å se om dette kan være en vellykket måte å gjøre det på. De som ikke ønsket å gi teksten til sidemannen, har fått et tilbud om å levere til meg slik at jeg kan stokke dem og levere dem helt anonymt tilbake til en medelev.
Abonner på:
Innlegg (Atom)