På OD-dagen, den 28 oktober, var det nettverkssamling for norskfaget i Sør-trøndelag. Nasjonalt senter for skriveopplæring hadde foredrag om skriveopplæring og hvordan man kan gjøre denne bedre. Nøkkelen er å være konkret i tilbakemeldinger, la elevene få jobbe med teksten i flere faser, gjøre skriving til en praktisk og virkelighetsnær aktivitet. Å skrive, eller gjøre noe annet for den saks skyld, uten formål virker verken motiverende eller meningsfylt. Å skrive en "død" tekst som ikke møter en mottaker, eller kanskje kun lærerenens kritiske blikk, vil være nesten like meninsløst.
Hvordan kan man gjøre dette bedre?
- Ikke minst: Hvordan kan man gjøre det beste med det man har av muligheter?
Tilfeldigvis hadde to av mine klasser hatt en av to fastsatte skrivedager dette semesteret to dager før denne samlingen og jeg hadde to skinnende hvite og sorte bunker liggende på pulten. Hva skulle jeg gjøre med disse for å bringe dem tilbake til livet?
Etter flere samtaler med en kollega og mye grunning, kom jeg fram til en mellomløsning: Elevene fikk oppgaven tilbake med konkrete markeringer i teksten, med en kort tekst avslutningsvis og to eller tre oppgaver for å gjøre teksten bedre. Disse oppgavene var helt konkrete og ville fort vise eleven kontrasten mellom en forbedret utgave og den opprinnelige teksten - hvordan bedre teknikk kan bøte på manglende inspirajson.
Etter at oppgavene var gjort, fikk eleven vite hva karakteren var, og vi hadde en lengre samtale om faget generelt.
Hvor mye de lærte av dette, vil tiden vise, men de ga uttrykk for å ha forstått hva det gikk ut på , og da metoden ble presentert for dem - fikk jeg spontan applaus.
Applaus fra elevene?! - det er ikke dagligkost. Gratlerer! Men elever merker seg no når læreren jobber for dem og virkelig ønsker å gi dem noe.
SvarSlettHvem var foreleseren på Skrivesenterets nettverkssamling?
Nei, det var ganske overraskende, selv om de er veldig hyggelige og engasjerte til vanlig.
SvarSlettForelseren var Trygve Kvithyll.
Det er interessant det du skriver. Skriving som prosess... ja, for det er jo det skriving ER, en prosess! Med det kommer tanken på vurdering for læring. Her skal vi gi underveisvurdering og elevene skal komme med egenvurdering og hverandrevurdering. I tillegg skal de delta aktivt, slik du skriver, med å lage kriterier for arbeidet sitt.
SvarSlettJeg tror dette er framtiden. Mappevurdering gir mer refleksjon, mer tid, mer ro, mindre prøver? og ja: bedre vurdering, mer VURDERING FOR LÆRING. Js det er en forskjell: av og for læring. Spennende.
Godt nytt år!
SvarSlettÅ få en slik anerkjennelse fra elevene må verdsettes! Tydeligvis har du gjort mye riktig i rettledningen av elevene. Det er et mål at elevene skal skrive gode tekster, men for å gjøre det må de vite hvordan. Det vil de oppnå hvis de blir rettledet på en god måte i sin skriveprosess. Dette er det bare å ta med seg videre :)
"(...) konkret i tilbakemeldinger, la elevene få jobbe med teksten i flere faser, gjøre skriving til en praktisk og virkelighetsnær aktivitet. Å skrive (..) uten formål virker verken motiverende eller meningsfylt. Å skrive en "død" tekst som ikke møter en mottaker, eller kanskje kun lærerenens kritiske blikk, vil være nesten like meningsløst." Autentiske skrivesituasjoner. "Å gjøre det beste med det en har av muligheter."
SvarSlettSukk...refleksjonene ovenfor er musikk.
Tusen takk for at du delte dem!