Å studere et 50% studium, arbeide i en 86% stilling og føle man ikke strekker til noen av stedene tar på. Noen ganger er jeg så lei av det hele at jeg har lyst til å bare slutte, finne meg et annet yrke og sette kroken på skoledøra.
Etter den siste samlingen har jeg det litt sånn. Fou-prosjektet vårt går bra, det har også fått mye tid, men de tre andre oppgavene jeg skal ha ferdig dette semesteret pluss de 60 timene veiledet praksis som gjenstår, virker uoverkommelig. Når den ene oppgaven jeg har levert inn er noe jeg helst ikke vil tenke på fordi jeg synes den er så grusomt dårlig, da synes begeret litt fullt.
Løsningen? Det må være å bite tennene sammen og holde fram som jeg stevner. Men først skal jeg gå en tur i byen med unger og mann og ikke tenke på studier eller jobb - bare noen timer.
Selveste Den store Sjel Gandhi: Vi må arbeide for målet - som om det nytter.
SvarSlettKjetil Andre Aamodt den Store: Den som reiser seg flest ganger etter å ha blitt slått ned, den vil vinne.
Uten sammenligning forøvrig: Ser ikke land. Har ikke levert inn en del dokumenter, og har mer igjen enn mine nærmeste får vite. Men prøver å noen ganger å tenke på det ovennevnte. Svømme...blurpp!.. svømme.
Har lagt inn noe om FoU-metoden på rommet i dag.
Hang in there, Elvirre :)