søndag 23. januar 2011

Fra det ene til det andre!

"Huhei hvor det går", var det siste jeg skrev i bloggen! Jaggu! Godt man er optimist når man kan, for motstanden står klar rundt neste sving.
Da jeg bega meg inn på prosjektet FPPU, hadde jeg sett for meg at min relative erfaring som student, skulle  bære meg gjennom på et vis. Jeg hadde vel også sett for meg, naivt nok, at innerst inne i meg bodde en Superwoman-aktig figur som bare ventet på å få spenne muskler og sveve avsted fra oppdrag til oppdrag og løse dem på mest mulig ubesværet og fantastisk måte. En av livets velsignelser er naiviteten.
- Og vekkerklokka er virkeligheten. Jeg hadde nemlig ikke regnet med muligheten for at all min rutine og erfaring, alle de tusenvis av sidene jeg har lest gjennom årevis med studielånskummulasjon, kunne være bortkastet. De ser ut til å en dag, helt umerkelig, ha forvunnet ut av et åpent vindu og forlatt meg, ensom og alene på bar bakke.
Skrivesperre, tror jeg det heter. Jeg liker det i hvert fall ikke.

torsdag 20. januar 2011

Fou: Aksjonering i klasserommet - take off!

Det er mulig det er litt overdrevet å sammenligne fou-prosjektet vårt med en rakettoppskytning. Det kan kanskje oppfattes som utilslørt skryt, og det er det delvis ment som. Ikke av meg selv, men av klassen jeg utsetter for dette, litt nervøst gjennomførte, eksperimentet. De sitter der som spørsmålstegn og lytter velvillig mens jeg forklarer hva kriterier og sjekkliste er. De lytter og tenker og klør seg i hodet. De undrer seg over spørreskjemaer de skal fylle ut og stiller de spørsmålene jeg trodde jeg hadde besvart.MEN: De klager ikke, de er med, de er fleksible og de prøver å forstå hva dette eksperimentet de er labdyr for betyr. De skyter fra bakken, tar sats og svever av sted - og stoler på meg.
Nå har vi gått gjennom læreplanmål, laget kriterier, delt opp klassen i grupper, lagt ut fremdriftsplan i Fronter, svart på spørreskjema og skal i gang med det virkelige arbeidet. Før samling i uke 6 skal vi ha noen resultater klare.
Huhei hvor det går.

fredag 14. januar 2011

Levende tekst i vrkelighetsnære skrivesituasjoner.

Tankene om å få til noen virkelighetsnære skrivesitausjoner har surret og gått i bakhodet mens jeg har ligget begravd under en meterhøy bunke heldagsprøver og annet ymse som skal være klart til halvårsvurderingen. Fordi jeg ikke er noen ekspert på hvordan slik bakhodesurring foregår, tillater jeg meg en liten spekulasjon: Det sitter noen eller noe bak der, som er stand til å jobbe uavhengig av min bevisste tenking, en omsorgsfull luring som gjerne vil bli hørt. Det viste seg i hvert fall at da jeg stoppet opp, i all hast, før en dårlig planlagt time om sakprosa, hadde denne luringen planen klar. "Elevene skal få skrive et leserinnlegg om noe de brenner for, noe de er opptatte av, noe de mener er viktig i samfunnet. De som ikke har en slik sak skal ikke føle at de kommer til kort, for målet er å finne sin egen penn. De skal få noen oppgaver å velge mellom om de trenger det, og vi tar en innledende diskusjon i klassen på noen av disse temaene slik at de er litt i gang med å tenke. De skal ikke skrive til meg, men til et virkelig publikum" Som sagt så gjort.
 Oppgave sakprosa:

-         Er du medlem av en ungdomsorganisasjon eller annen organisasjon? Er det en sak du brenner for, noe du synes er urettferdig, noe som engasjerer deg? Har du lest noe i avisa, sett noe i nyhetene, eller opplevd noe du vil si noe om?

Skriv et leserinnlegg om en sak som du velger selv og send den til Adresseavisa eller en annen avis du leser eller mener saken er relevant for.Lever en kopi i Fronter etter at du har sendt inn leserinnlegget og senest 24.januar.


 Da er det bare å håpe at Adresseavisa trykker en, eller flere, av tekstene i løpet av denne og neste uke. Takk til bakhodet.


torsdag 6. januar 2011

Nødrop fra en utslitt kontorstol!

Det blir mye sitting for tida. Det har ikke sammenheng med at jeg ikke klarer å holde nyttårsforsetter om mer fysisk aktivitet og slikt. Det har utelukkende sammenheng med 14.januar.
Du store allmektige. Heldagsprøver både før og etter jul og terminoppgjør midt i januar tar på setemuskelaturen. Med 114 heldagsprøver fordelt på fire grupper, har jeg nok å bruke blekket til. I tillegg har jeg, i den gode tilbakemelding og den nye vurderingsnormalens ånd, hatt små repetisjonsprøver i noen av klassene etter jul..
En ting jeg har lært meg på min vei gjennom bunkene er at elevene gir mye av seg selv, de knytter mye identitet til tekstene sine, de øser av fantasi og de prøver, som regel sitt beste. Jeg finner at jeg kjenner dem litt bedre etter en slik runde. - Og det er et hygglige bekjentskap å stifte.