onsdag 24. august 2011

Det moderne prosjekt - ikke uproblematisk.

For første gang er jeg lærer for en vg3-klasse. Jeg føler meg litt som da jeg nettopp hadde fått førerkortet i posten og kunne kjøre alene: Jeg har lyst til å legge meg godt inn mot modtstripa for å være sikker på å ikke kjøre i grøfta. Jeg vil gjerne kjøre sakte også. Men jeg vet jeg ikke har tid til å kjøre sakte og kvaliteten blir ikke god nok av sånn midtstripekjøring.
Dermed er det bare å hoppe ut i det, men all min akademiske innsikt, kløkt og - tja - en smule mot.
Det første jeg fikk bryne meg på var lærerplanmålet under språk og kultur for vg 3 som sier at elevn skal kunne "drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag" (K06)
Formuleringen "det moderne prosjektet" virker noe konstruert ved første øyekast og kanskje til og med misvisende. Erfaringer fra fjorårets fordypningsemnet på min skole, der dette læreplanmålet hadde spesiell fokus, kan tyde på det samme. Elever har slitt med å definere innholdet i uttrykket og noen har blandet det sammen med andre uttrykk og definisjoner, f.eks modernismen. 
Etter en lengre jakt på begrepet, endte jeg opp med én enkelt referanse til begrepet, forruten læreverk skrevet for å fylle læreplanen. Denne kilden er fra før 2006, nemlig Per Thomas Andersens Norsk Litteraturhistorie. Her ser det ut som Andersen sidestiller uttrykket 'det moderne prosjektet' med 'modernitet'. Det er det samme som skjer i de læreverkene jeg har lest. 
Det virker kanskje som flisespikkeri, men bær over med meg: Når eleven skal ut på egenhånd og finne referanser og kilder på "det moderne prosjektet" og vi har noen få, sparsomme definisjoner på begrepet, er det ikke rart at det skaper hodebry og kanskje gjør det unødvendig vanskelig å finne ut av. Har man imidlertid et uttrykk som er mer etablert, som brukes synonymt, vil det være sannsynlig at det er mindre problematisk å finne gode kilder for å belyse temaet. 









onsdag 17. august 2011

Skolestart igjen.

Da var 7 forrykende uker med ferie, sol, sommerregn, bilturer, båtturer, danskepølse og masse is over. Første dag på jobb i dag med alt det innebærer av hyggelige gjensyn, som kanskje er spesielt hyggelige for en som meg som har prolongert vikariat, masse kaffe, brede smil og krasja pc.
Det er både alvor og moro på en gang sånn i oppstarten. I år blir det ekstra mye alvor pga 22. juli. Det vil jeg heller skrive om senere - når, og hvis, jeg har blitt klok på hvordan man griper det an.
I mellomtiden vil jeg holde på hverdagen og trivialitetene. En av dem er hvordan man best kan organisere hverdagens infostrøm og dokumentasjonskrav. I år er jeg kontaktlærer for 27 elever, nesten dobblet så mange som i fjor, og jeg er litt redd for hvordan jeg skal holde logistikken i gang - ikke minst fordi jeg er distré av legning.
En av idéene, i tillegg til et sinnrikt ringperm... tja... system, er en enkel, men stor lærerplanlegger (- som selvsagt kommer i tillegg til min egen, mer private og letthendte Moleskin -kalender).
Den er som nevnt stor - den er også stygg! Skikkelig lite innbydende og rett og slett skikkelig stygg i innbindingen. - Og den skulle jeg liksom ha liggende på pulten min hele året og bli svart til sinns av å se på... Nei.
Her følger den meste overflatiske, pinlige og fjollete bildeserien du har sett i en såkalt lærerblogg på lang tid: "Lærerplanleggerens makeover"!
Man tager ett stykk stygg (rett og slett) lærerplanlegger.

Videre tager man ett stykk dekorativt papir. (Her vurderte jeg lenge rosa polkadotter, men undertegnedes alder og stilling talte for noe mer voksent.)

Den stygge lærerplanleggeren bindes inn efter alle kunstens regler - med tape.

Derefter pyntes den med dekorativ og informativ påskrift, eller den skriften man har for hånden.