Pangstart!

 Nervøsiteten er til å ta og føle på ved starten av et nytt skoleår. - Ja, jeg klinker til med en floskel. Selvfølglig er elevene nervøse når de begynner på et nytt skoleår med nye lærere. Ikke minst førsteklassingene på videregående. Stakkars.

 De går med hodet på skakke og hendene pent ned langs siden av kroppen og håper, håper, håper at de ikke går seg vil, snubler, får hosteanfall mens læreren er i gang med å gi beskjeder, mister noe, sier noe de ikke skulle ha sagt osv.

 Ja, jeg klarer å leve meg inn i det. Jeg ser dem jo i gangene. - De er akkurat som meg. Jeg er førsteklassing i år. Kanskje den mest nervøse av dem alle, for jeg KAN ikke drite meg ut. Jeg har ikke slingringsmonn, jeg skal nemlig ta klasseledelse. - Det er ikke bare-bare når du har mest lyst til å sitte under kateteret.

Restart!

Da var det endelig duket for nytt skoleår. Det var slett ikke noen selvfølge dette skoleåret, da jeg plutselig ble overtallig både her og der. Men sånn er det visst å jobbe seg inn i skolen. - Man skal merke det på kroppen.
Nå er spenningen over jeg har fått flott jobb på en skole som virker kjempefin. Det er bare å brette opp ermene og gå i gang! Etter tre dager på jobb, har jeg hilst på vanvitttig mange mennesker, noen husker jeg navnene på, andre på jeg kanskje spørre en gang til og skaffe meg bedre oversikt over. Men felles er at alle virker veldig hyggelige og oppegående.
Det ser ut til å bli et andreledes skoleår for min del. Jeg har jobb hele året, kortere vei og tusen nye systemer å sette meg inn i.
Dessuten får jeg være kontaktlærer! Jeg gleder meg veldig til å få den kontakten med en gruppe elever. Det er jo ikke til å komme forbi at også for oss lærer er det godt å ha et sted å høre hjemme.
Det ser dessuten til å være noen spennende samarbeid i emminga.
Summa summarum er det en stor tommel opp i forkant av dette skoleåret.